Om Vibecke Garnaas

Jeg har aldri opplevd livet
som adskilte lag.

Det indre og det ytre,
det synlige og det usynlige,
det menneskelige og det som beveger seg utover det menneskelige —
har alltid eksistert samtidig for meg.

Arbeidet mitt vokste frem
gjennom å lære å være til stede i denne erfaringen
uten å trekke meg bort fra livet slik det faktisk er.

Over tid
ble det som begynte som spørsmål
til en dypere form for gjenkjennelse.

Ikke gjennom å søke mer,
men gjennom å bli værende nærmere det som allerede var til stede.

Det formet rommene jeg i dag holder gjennom:

The Mirror Path
Spiral of Coherence
Tetrahedral Convergence

Noen erfaringer beveget seg utenfor
de vanlige rammene for forståelse.

Møter, overføringer og former for persepsjon
som utfordret hvordan jeg forstod
bevissthet, virkelighet og menneskelig erfaring.

I stedet for å gjøre disse erfaringene til en identitet,
ble de en invitasjon —

til å forbli jordet nok
til å møte dem med klarhet.

I dag handler arbeidet mitt først og fremst om
klarhet, koherens, gjenkjennelse og nærvær.

Gjennom én-til-én-rom,
lengre mentorforløp, tekster og felles konvergensarbeid,
støtter jeg prosesser hvor dypere mønstre gradvis blir synlige
uten å miste forbindelsen til det menneskelige.

Mye av arbeidet mitt
har vokst frem sammen med mennesker
som kjenner at menneskelig erfaring
ikke fullt ut kan forstås
kun gjennom den synlige verden.

I kjernen av dette arbeidet
finnes en form for erindring —

ikke om å bli noe annet,
men om å vende tilbake til en dypere sammenheng
i det å være menneske.

Gjennom nærvær, oppmerksomhet og gjenkjennelse
begynner mennesker gradvis å komme i kontakt
med den dypere intelligensen som beveger seg gjennom livet deres.

Og derfra begynner også måten de møter livet på å forandre seg.

Jeg opplever ikke lenger dette arbeidet
som noe jeg gjør.

Det er ganske enkelt måten
jeg har lært å møte livet på —

og rommene som vokser frem gjennom det.